LightWEB
Startside English

Tema Turer    Bestilling Turer Pris    Kart    Hodalen Fjellstue    Fiske, garn, båt    Bilder vinter    Mathistorie Helge    Lenker

LightWeb

Hodalen er ei fjellbygd 800 meter over havet, og ligger 14 km øst for Tolga sentrum i Nord Østerdalen - Rørostraktene.

Håmmålfjell ruver i nord.

I den sørøstovergående dalen Hodalen, ligger de idylliske Hodalssjøene som perler på en snor i en strekning på ca 15 km.

 

Hodalen Fjellstue ligger midt i bygda og er oppmøtested for turene.

 

Løer og buer i og ved Åsenga

Fra Hodalen idrettsplass går Lettingsliveien (sæterveien) rett sør for Drengen og sørøstover. Etter ca 3 km står skilt til Åsenget. Følg stien oppover lia. Da ligger 2 løer nord for stien, og rett fram treffer du på ei bu og to løer:

 

Nord i Åsenga ligger 2 bordløer:

Yter Åsengløa (nr 12) (Tangen)

 

Øver Åsengløa (nr 13)


Litt lenger sør er Trøombua (18) med 2 bjørkeløer:

Buløa (nr 19)

Øver Trøomløa (nr 20)

Disse 4 løene er restaurert 1990–2000.

Lenger sør i lia og relativt lett synlig ligger først en løerest i Sætersenget (21) (Østistuen) og en i Yter Klokkarenget (26) (Utistuen)

Åsenga

Det har vært store delvis sammenhengende markslåtter i Åsenga i et område på flere kvadratkilometer.

Markslått eller slåtteng

I eldre tider ble mesteparten av vinterforet til ku, hest, sau, geit henta i slåtteng i utmarka. Dernest kom fôret fra måsså, graset fra innmark og kjerver med lauv. Tørkesommeren 1955 var siste året med markslått i Åsengan.

Graset

Det var to hovedtyper slåttemark i utmarka:

-Sigevassmyr med få plantearter, de bløteste hellende myrene nå. Det kunne for eksempel hovedsakelig være flaskestarr, slåttestarr, stjernesiv, myrull, litt sveltstarr og finnskjegg.

-Høydstaudeeng, der vi har den frodigste bjørkeskogen nå. Der var det mer næringskrevende urter, blant annet sølvbunke, rørkvein, skogstorkenebb, vendelrot, fugletegl.

 

Grasberging

I boka i Nyslettbua finner vi følgende nedtegnet av Per Nygjelten:

"Den 14.8.1932 kom vi hit for å slå, jeg, Esten, Jens og Olava. Den 21.08 d.a. kom vi hit jeg, Esten, Jens og Olava, og kjørte fram og hæsjet 31 seter med gras. Den 30.08 d.a var jeg og Esten her og havde ind høiet, og fikk fuld laden og to store kuver. Det er det meste vi har haft i Nyslettet på førti år. 7. desember d.a. kjørte vi hjem fem lass godt høi."

Slåtten

Slåttekarene gikk med ljå og slo graset, og rakstekullene (kvinnfolka) rakte sammen. Den som gikk første skåra med ljå, måtte slå fort for å holde unna for ljåen i skåra bak. Ei rakstekulle skulle greie å råkkå etter tre slåttekarer. Ei rakstekulle (Ingeborg Bakken f. Engåvoll 1850-1933) sa: ”Huff dokk slæ da borti alle høl og!” Slåttene i utmarka var ikke flate jorder som i dag.

Tørking

Graset ble bakketørka eller hesja. Ved bakketørking ble graset samla i ruker (hauger) før natta i tilfelle regn. Hesjing ble gjort på kråkkå (hesjestaur) med kråkkåpinne (vertikalt) som hesjevedroan (horisontale) lå på og graset oppå dem.

Inn i løa

Graset lenger unna ble enten båret eller kjørt fram med drag. To personer, en foran og en bak, kunne bære graset mellom seg på raier (båre lagd av to ekstra lange hesjevedstaur, med tverrtre).

Eller det ble kjørt fram med drag, en slåe med meier uten jern (slåstenger). Hest eller okse ble brukt som trekk-kraft for å kjøre graset eller høyet fram til løa eller kuven; som er et sete med gras som ble tørka.

En tredje metode: Når graset var tørt, ble det båret inn i løer. Esten Tangen fortalte at bennill var det som de bar høy i. Bennill var vierrot med renneløkke som en bandt rundt gras eller kornband.

Det er også fortalt av Sverre Rye at: For å bære graset inn i løa, brukte de kjerver (lange vier-stammer, ”svei eller svålk”, som de knøt renneløkke på, stramma rundt graset) og bar inn. ”Høy-kjerv”, ”løv-kjerv” var produktet, og ”svålk” var fraktmidlet. Esten Tangen fortalte at svålk var lang trekjepp som de batt filler eller hadde tjurru på og tente på og løp og jagde vekk rovdyr med.

Tufsingdalsboka beskriver svålk som en påk, kjepp eller pinne.

 

Løer og kuver

Løene skulle være luftige for å oppbevare tørt høy. Løer ble bygd av reiseverk og bordkledning, eller laftet av bjørk. Til tak ble det brukt ristak av tynne kjerr og kvister, eller stenhelle-tak støttet med trestranger og torv oppå. Løene har inngang høgt på veggen, fordi høyet skulle fraktes hem om vinteren, da snøen lå høgt oppover veggen.

Hest og slede med høyskrin ble brukt for å kjøre høyet hjem på vinterføre.

Der det ikke var løer ble høyet satt i kuv. Kuvstanga sto i midten, og høyet ble lagt rundt og kjemma. En ferdig kuv kunne bli opp til 2,5 meter høy, den var kjegleforma, tekt med torv eller never på toppen.

Seterflytting

I Lettingslia, inkludert Åsenga, var det ikke lov å flytte ut på setra før en viss dato, fordi høyet i utmarka måtte være ferdig slått, tørka og plassert i løer, før kua kom på bete. I overgangen måtte ungene gjete dyra for å holde dem borte fra høyet på bakken. Inge Trøan mente det hadde vært einerhafell som gjerde i Åsenget.

På 1800-tallet var flyttedagen 15.september. På 1930-tallet var det 1.september, og etter krigen var datoen for flytting 15.august.

Buer

Mange slåtteng hadde buer, der slåttefolkene kunne oppholde seg under slåtten, kvile seg, overnatte, oppbevare mat - særlig om det ble regnvær.

Adkomstveier til markslåttene

Noen av veiene var hovedveier som ble brukt av alle, mens andre var atkomstveier fra enkeltgarder til de enkelte slåtter. Antagelig er dette grunnen til at veiene kalles med ulike navn av forskjellige brukere. Veiene måtte være raske om sommeren og kjørbare med hest og slede om vinteren.

De fleste sommerveiene var stier, men det fantes også noen kjørbare veier. En antar at sommerveien til Åsenga var kjørbar. Hvis det kom regnvær, mens folkene arbeidet på garden heme og høyet lå til bakketørking i markslåttom, måtte de forte seg ut og rake sammen høyet. Gangvegan eller stian holdt seg for det meste på tørt lende.

Vinterveier

Stier til og fra slåttene gikk i svært mange tilfeller på andre steder enn vintervegene. Vintervegene gikk svært ofte etter frosne myrer og myrsund eller åpne strekninger og på sjøene.

 

Les mer på www.hodalsturen.no (Hvor, Åsenga)

 

 

Hodalsturen

Adresse: N-2540 Tolga
Telefon: +47 62 49 60 39
Mobil: +47 918 19 046
Webebside: www.hodalsturen.no
E-post: bjorg.ryalen@gmail.com
 
                   




 

© LightWeb